Korsryggsmerter er de vanligste og dyreste muskel- og skjelettplager vi har i Norge. Den er i de fleste tilfeller ufarlig, men mange kan oppleve korsryggsplager flere ganger i løpet av livet.  Korsryggsmerter er lokalisert i området mellom nederste ribbein og setemuskulaturen. Om lag 60-80% av befolkningen opplever smerter i korsryggen en eller annen gang i livet. Halvparten har hatt vondt siste år og cirka 40% siste måned. Korsryggsmerter er en av de hyppigste medisinske årsakene til sykefravær og koster landet flere milliarder kroner i året. Smerter i korsryggen kan oppstå akutt eller gradvis over tid.  Kink eller «hekseskudd» (akutt lumbago) kommer ofte uten forvarsel, mens prosesser som prolaps, muskelknuter og artroseplager ofte gir ubehag over en lengre periode.  Ofte er det små bevegelser, som f. eks plukke noe opp fra gulvet, som er utløsende årsak. Det er sjelden at den utløsende årsaken er hovedgrunnen til smertene. Oftest er det feilforstyrrelser i rygg, hofter og bekken over tid som gir symptomene.

VANLIGE ÅRSAKER TIL KORSRYGGSMERTER

• Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft, eller brå bevegelser.
• Uhensiktsmessige og statiske stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt ryggraden.
• Slitasje på ryggvirvlene. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal prosess hos alle mennesker.
• Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps. Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne. Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge bena.
• Andre og mindre vanlige årsaker til ryggsmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.

I noen tilfeller, spesielt ved langvarige plager, kan følelsesmessige og sosiale utfordringer virke inn på smertene. Generell nedstemthet, depresjon, en følelse av utilstrekkelighet og manglende støtte hos partner og i arbeid er eksempler på psykososiale forhold som har vist seg å kunne forsterke eller forlenge smerteprosesser.

VANLIGE SYMPTOMER VED KORSRYGGSMERTER

• Smerter og stivhet oppstår akutt eller gradvis
• Vondt å bevege seg, endre stilling
• Endrer bevegelsesmønster for å unngå smerter
• Utstrålende smerter i seteregionen, lysken eller ned i beina
• Muskelspasmer
• Stikksmerter ved rask bevegelse
• Smerter om natten

BEHANDLING AV KORSRYGGSMERTER

Korsryggsmerter er svært vanlig og har ofte god effekt av fysikalsk behandling. Kiropraktoren foretar en grundig sykdomshistorie og klinisk undersøkelse for å kunne tilrettelegge et optimalt behandlingsforløp hos pasienten. Målet med behandlingen er å redusere smertene og gjenopprette normalfunksjon i bevegelsesapparatet og nervesystemet. Dette skjer med leddkorrigering, traksjonsbehandling, muskelarbeid, øvelser og veiledning. I de fleste tilfeller av korsryggsmerter er det lønnsomt å implementere øvelser og trening, for økt funksjon av ledd og muskler, samt forbygge ryggplager.

Har pasienten akutte prolapsskader, er det vanlig å behandle områdene rundt for å prøve å redusere smertene. Prolaps er et hyppig funn i ryggsøylene våre, og dette er i de fleste tilfeller ufarlig. Ved behov kan pasienten bli sendt til bildediagnostikk (røntgen, MR eller CT ). Er det spesielle symptomer fra nervesystemet for eksempel forandringer i blære og/eller tarmfunksjon vil pasienten bli sendt til ortopedisk undersøkelse. Kommunikasjon med fastlege og andre helseaktører kan ofte være en viktig del av behandlingsforløpet.